Ensomheten- min uvelkomne følgesvenn gjennom tykt og tynt.

Jeg har hele livet gått med en slags følelse av utenforskap. Et utenforskap jeg ikke klarte å plassere mentalt eller emosjonelt. Å forstå hva det egentlig var, det der jeg følte, har jeg brukt lang tid på å finne ut av. Enkelte dager, uten forvarsel, kan jeg våkne av at sorgfuglene har slått reir i hjertet mitt.

Samarbeid skaper muligheter

Stadig flere pårørende tar aktive valg og søker hjelp, og tilbudet til pårørende har blitt sterkere. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det er noen vi har lett for å glemme, og en bekymring for at disse ikke søker hjelp selv - pårørende til rusavhengige med minoritetsetnisk bakgrunn.

Med hjertet først

At noen tok mine behov som barn på alvor er en handling jeg aldri glemmer. Jeg blir også stadig påminnet gjennom BARsnakk-chatten hva hjelpere som tør ta barn på alvor kan bety. For barn kan det innebære at det endelig er lov å snakke litt om det som kan være så vondt.

Den ene kan bety alt!

Gjenklang er et ord jeg liker. For meg betyr «gjenklang» at jeg leser eller hører noe som vekker noe i meg, det kan handle om et minne som aktiveres og starter noen refleksjoner. Siden jobben min i prosjektet «Et bedre liv» medfører mye kontakt med dagens og gårsdagens pasienter i rusbehandling, og jeg har en egenerfaring med rus, opplever jeg ofte gjenklang.