Ensomheten- min uvelkomne følgesvenn gjennom tykt og tynt.

Jeg har hele livet gått med en slags følelse av utenforskap. Et utenforskap jeg ikke klarte å plassere mentalt eller emosjonelt. Å forstå hva det egentlig var, det der jeg følte, har jeg brukt lang tid på å finne ut av. Enkelte dager, uten forvarsel, kan jeg våkne av at sorgfuglene har slått reir i hjertet mitt.

Evnetestens krenkende effekt

«Jeg har akkurat hatt innlegg for gravide rusavhengige. Tenk at jeg, som de fleste hadde gitt opp, kan snakke om veien ut av rusen og prosessen med å bli mamma. Det er ikke til å unngå å bli berørt og ydmyk av å møte disse kvinnene. Det får meg til å reflektere over min egen reise. Da slår det meg: skal kanskje flere av disse jentene også måle IQ, som et ledd i å utrede deres omsorgskompetanse?»

220 døde av overdoser i 2016 – 220 ulike skjebner det snakkes altfor lite om.

Hvor mange kommuner tar ansvar for å gi sørgende familie og venner et sted å samles når tragedien rammer? Hvor mange blomster legges ned til minne om den døde? Hvor mange lys tennes?

Nyfødt og avkledd

Jeg er både fersk foreleser i prosjektet «Et bedre liv» og nyfødt i det rusfrie livet jeg underviser om. I undervisningen bruker jeg egne såre opplevelser og erfaringer som eksempel for å kunne skape håp. Dette gjør undervisningen både ekte, urovekkende, og meningsfull. Ved å utlevere meg slik gjør jeg meg samtidig sårbar og risikerer mye. Det er derfor betimelig å stille spørsmålet; «Er det verdt det?»