Ettervern er mer enn du tror

«90 prosent av jobben er når du kommer ut av behandling» fikk jeg høre da jeg satt på en gård i Vestfold. Der satt vi i ring, jobbet de 12 trinn og ba om Sinnsro flere ganger om dagen. Til å begynne med var behandling for meg som en velfortjent time-out, men i mitt hode skulle jeg tilbake til min gamle hverdag, bare rusfri. Så feil man kan ta! Behandlingsplassen min hadde ettervernsmøter hver uke som vi skulle gå på, men det skulle vise seg at dette var langt fra nok for meg.
Men det beste med ettervern? Det er så mye mer enn et møte hver uke eller en individuell plan. For vi som har vært i behandling vet at IP er et minst like populært tema som ettervern. Jeg kaller det ikke ettervern eller IP, men heller alt som skulle til for at jeg skulle få en ny hverdag og være motivert hver bidige dag til å velge å ikke ruse meg.

 
Ettervern i praksis
Før behandling hadde jeg fått vite om en fin møteplass for tidligere rusavhengige på Grønland i Oslo. Jeg hadde vært innom før behandling, men skjønte jeg ikke kunne henge der før jeg var rusfri. Skjelven sendte jeg sms etter gårdsferien min (som jeg likte å kalle det) og var ønsket velkommen dit når jeg var klar. To dager senere snek jeg meg inn døren og ble møtt av en kjempeklem fra en leder der som virkelig virket overlykkelig for å se meg!
Stedet heter Safir og drives av Kirkens Bymisjon og er en så stor del av mitt ettervern. Men det tok tid før jeg skjønte at Safir faktisk var ettervern. Selv om du hører et ord en million ganger, så er det ikke alltid før du opplever det i praksis at ordet får full betydning. For meg er det ikke en fasit på hva som er ettervern, det er mer en følelse. Følelsen av å gjøre noe som gir meg mer mening i hverdagen og motivasjonen til å ikke velge å ruse meg.

 
Skog og mark
Jeg følte jeg hadde mislykket når jeg ikke fant min plass på ettervernsmøter og løp ut derifra på gråten. Trist og lei lånte jeg meg en hund og gikk masse turer i skogen mens jeg grublet meg i hjel om hvorfor jeg ikke mestret å følge rådene. Men igjen tok jeg feil. Turene med en firbent i frisk luft og norsk natur var faktisk også ettervern. Følger du likesinnede på sosiale medier vil du raskt se hva jeg mener: hvor mange av dem er ikke på en fjelltopp eller foran et bål mens de kliner til med en hund?

 
Spoiler alert
De fleste har tilgang til og er på sosiale medier og her sitter du på en etterverns gullgruve uten at du kanskje vet det selv. «Alle kan bli rusfri» er en populær gruppe på Facebook og her leste jeg alle innlegg daglig i starten for å få litt påfyll. Nye venneforespørsler fra likesinnede ga glede og likes på bilde av meg med ettårs mynten min ga mening. En daglig påminner om at det rusfrie livet er verdt det er bare et klikk unna for å si det litt klisjé. Jeg følger fortsatt mange likesinnede på sosiale medier: både kjendiser og ukjente. Jeg har lest bøker, blogger og sett utallige filmer. Det er fortsatt like hjerteskjærende å se Nicolas Cage drikke seg i hjel i «Leaving Las Vegas», og det er enda motiverende når Sandra Bullock klarer løfte bakbenet på en hest før hun slår opp med kjæresten som ikke støtter hennes tilfriskning i «28 days». Beklager spoilers her, men filmene er fortsatt verdt å se! Les, lær og lek: alt er ettervern om det er mer meningsfylt enn en kartong med vin og et brett Sobril. For glem ikke for guds skyld å ha det gøy!

 

Kall det hva du vil
Jeg er over fem år nå som rusfri og det som først var ettervern er nå ganske greit hverdagen min. Jeg leser fortsatt blogger, hører på sober podcasts og heier på andre likesinnede når de bestiger enda et fjell i feeden min. Safir er ikke bare et sted jeg tar meg i bruk av og føler meg hjemme, men jeg har nå snart vært fire år frivillig der. Har du enda ikke prøvd frivillig arbeid er det noe jeg kan anbefale på det sterkeste. Kino, bowling, middager og leke på trampoline parken med likesinnede er ettervern det! Jeg utvidet frivillig arbeidet mitt til blant annet Wayback – livet etter soning. Jeg er ikke masse frivillig fordi jeg er så snill og grei, men fordi jeg trenger det i min hverdag.

 
Hva trenger du i din hverdag
For meg var ikke ettervern en bestemt ting, plass eller kontor for meg var ettervern alle tingene jeg gjorde som gav mening og inspirasjon til å ta gode valg etter behandling. Jeg har ingen fasit på hvordan livet skal leves etter behandling, men har oppdaget at for meg var ettervern de små tingene som skjedde hver dag og hver time i mitt nye liv. Som gav meg inspirasjon og mening til å ta gode valg. Til deg som er i behandling vil jeg gjerne si, tenk gjennom dette: hva trenger du i hverdagen din for å ta gode valg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s