Den ene kan bety alt!

Gjenklang er et ord jeg liker. For meg betyr «gjenklang» at jeg leser eller hører noe som vekker noe i meg, det kan handle om et minne som aktiveres og starter noen refleksjoner. Siden jobben min i prosjektet «Et bedre liv» medfører mye kontakt med dagens og gårsdagens pasienter i rusbehandling, og jeg har en egenerfaring med rus, opplever jeg ofte gjenklang. Dette oppstår ofte når tidligere rusavhengige forteller om veien inn eller ut av rusen.  Noen ganger aktiveres såre minner, minner om sorg, tap, skam, ensomhet og utenforskap. Men også gode minner aktiveres, det som minner meg på hvorfor det gikk bra!

Det handler ikke om hvor mye du har, men hvordan du har det inni deg.
Ofte oppdager jeg at selv om historiene våre er ulike er følelsene vi har stått i like. Når jeg så filmen Petter Uteligger. Da Svein sa: «det handler ikke om hvor mye du har, men hvordan du har det inni deg», måtte jeg stoppe opp litt. Dette var kjent, dette har jeg hørt mange ganger før, dette har jeg kjent på selv. Hvordan du har det inni deg påvirkes av en rekke faktorer. Noe som står som et fellestrekk i mange brukerhistorier for meg er dårlig selvbilde, lav egenkjærlighet, skam, sorg, ensomhet og ikke minst en enorm sårhet. Spørsmålet er, hvordan fikser vi det indre? Fikses det gjennom samtaleterapi eller gjennom samhandling med medmennesker? Kanskje er det slik for mange av oss er den beste terapien vi opplever er når vi samhandler med våre medmennesker.

Kjærlighet og omsorg fra medmennesker betyr noe.
Jeg har lyst å fortelle om en av de mange personene jeg møter i jobben min. Han heter Terje, og har mange ganger hatt innlegg på temadagene våre. Historien hans gir sånn gjenklang at jeg ofte sitter med klump i halsen, det er sårt, men allikevel så fint.

Terje forteller uten omsvøp en historie om en fengselskarriere som begynte på 70 tallet, som ble avsluttet 30 år senere. Terje var rusavhengig, han var kriminell, i dag er han rusfri og likeperson i Wayback. Den siste dommen Terje sonte var på flere år, og under soningen begynte han å gå på møter i NA. Motivasjonen for å gå der var å få permisjon, ikke å bli rusfri. Allikevel skjer det en endring, kanskje skjer endringen fordi han møtte en likeperson på møtene som sa: «Husk det, Terje, jeg skal være glad i deg frem til du klarer å bli glad i deg selv».

For meg er dette en forløsende setning. Det gir en sånn gjenklang i egen og andre historier jeg har hørt at det blir en sannhet, omsorg og kjærlighet betyr noe! Vi trenger noen som ser verdien i oss når vi føler oss verdiløse og håpet om noe bedre er borte. Når Terje forteller hva det betydde for han at denne vennen kjørte mange mil hver uke for å sørge for at han kom seg på møter i NA den siste tiden av soningen blir det logisk, omsorg betyr noe. I dag er Terje selv en av de som drar inn og holder møter på Ullersmo.

Å få tillit kan føre til et bedre selvbilde
Det å få tillit kan være forløsende, at du oppdager at noen stoler på deg selv om du har vært kriminell. At ikke alle ser på deg som en kriminell, noen tror du har et potensiale, noen ser at bak rusen der er det et menneske. Innimellom forteller Terje om hva det betydde når han kom til Wayback og fikk beskjed: «Kan du ta kortet og gå bort på butikken og handle, koden er …».

Den som gav kortet til Terje så kanskje ikke hvor viktig handlingen var, at han som kriminell fikk tillit og koden til et bankkort.  Ofte er dette også et fellestrekk i våre historier, det som virker som en bagatell for andre får en enorm symbolverdi for oss.

Den ene betyr mer enn vi aner
Ofte står den ene personen frem som betydningsfull i våre bedringshistorier, at Terje møtte sin hjelper gjør at han i dag er likeperson, og kan være betydningsfull for andre.  Veldig mange av de jeg møter gjennom jobben min som har fått et bedre liv har møtt en betydningsfull hjelper. Den ene som var på rett plass til rett tid, den ene som gjorde en forskjell. Noen ganger er den ene en likeperson som selv har opplevd rus og psykisk helse-utfordringer, en som selv har kjent på kroppen følelsene av skam, dårlig selvbilde, ensomhet og utenforskap. Andre ganger kan den ene være en fagperson, et familiemedlem, eller bare en som i rollen som medmenneske gir det som trengs.

Innimellom tror jeg vi gjør rusavhengighet mer vanskelig enn det er. Det handler ofte, som Svein sier, om hvordan vi har det inni oss. Skal vi få det bedre inni oss, trenger vi at både samfunn og enkeltmennesker ser rusavhengige som mennesker med ressurser og potensiale. Ett medmenneske som bryr seg, viser omsorg og gir tillit kan bety alt!

 


Merknad: Likepersonsarbeid blir tilbudt av de fleste bruker- og pårørende organisasjoner på rus og psykisk helse feltet. Det blir ofte beskrevet som en samhandling mellom personer som har lignende utfordringer der målet er hjelp og støtte. Samhandlingen kan foregå mellom to personer, eller som gruppetilbud. Likepersonsarbeid anses i dag som et viktig supplement til de ordinære helse- og omsorgstjenestene.

Informasjon om organisasjoner som tilbyr likepersons-arbeid for brukere og pårørende: http://www.erfaringskompetanse.no/ressurser/organisert-bruker-og-parorendearbeid/

For mer informasjon om prosjektet «Et bedre liv»
https://www.facebook.com/pasientundervisning/