Sexkarantene

Nina Kvamsdahl, som er en av mange bidragsytere i pasientundervisningen vår, tar i denne bloggen for seg et tema hun mener det er for lite fokus på i rusbehandling, sex og samliv etter behandling.

Nyfødt og avkledd

Jeg er både fersk foreleser i prosjektet «Et bedre liv» og nyfødt i det rusfrie livet jeg underviser om. I undervisningen bruker jeg egne såre opplevelser og erfaringer som eksempel for å kunne skape håp. Dette gjør undervisningen både ekte, urovekkende, og meningsfull. Ved å utlevere meg slik gjør jeg meg samtidig sårbar og risikerer mye. Det er derfor betimelig å stille spørsmålet; «Er det verdt det?»

Samarbeid skaper muligheter

Stadig flere pårørende tar aktive valg og søker hjelp, og tilbudet til pårørende har blitt sterkere. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det er noen vi har lett for å glemme, og en bekymring for at disse ikke søker hjelp selv - pårørende til rusavhengige med minoritetsetnisk bakgrunn.

Med hjertet først

At noen tok mine behov som barn på alvor er en handling jeg aldri glemmer. Jeg blir også stadig påminnet gjennom BARsnakk-chatten hva hjelpere som tør ta barn på alvor kan bety. For barn kan det innebære at det endelig er lov å snakke litt om det som kan være så vondt.

Den ene kan bety alt!

Gjenklang er et ord jeg liker. For meg betyr «gjenklang» at jeg leser eller hører noe som vekker noe i meg, det kan handle om et minne som aktiveres og starter noen refleksjoner. Siden jobben min i prosjektet «Et bedre liv» medfører mye kontakt med dagens og gårsdagens pasienter i rusbehandling, og jeg har en egenerfaring med rus, opplever jeg ofte gjenklang.