Ensomheten- min uvelkomne følgesvenn gjennom tykt og tynt.

Jeg har hele livet gått med en slags følelse av utenforskap. Et utenforskap jeg ikke klarte å plassere mentalt eller emosjonelt. Å forstå hva det egentlig var, det der jeg følte, har jeg brukt lang tid på å finne ut av. Enkelte dager, uten forvarsel, kan jeg våkne av at sorgfuglene har slått reir i hjertet mitt.

Ettervern er mer enn du tror

«90 prosent av jobben er når du kommer ut av behandling» fikk jeg høre da jeg satt på en gård i Vestfold. Der satt vi i ring, jobbet de 12 trinn og ba om Sinnsro flere ganger om dagen. Til å begynne med var behandling for meg som en velfortjent time-out, men i mitt hode skulle jeg tilbake til min gamle hverdag, bare rusfri. Så feil man kan ta!

Evnetestens krenkende effekt

«Jeg har akkurat hatt innlegg for gravide rusavhengige. Tenk at jeg, som de fleste hadde gitt opp, kan snakke om veien ut av rusen og prosessen med å bli mamma. Det er ikke til å unngå å bli berørt og ydmyk av å møte disse kvinnene. Det får meg til å reflektere over min egen reise. Da slår det meg: skal kanskje flere av disse jentene også måle IQ, som et ledd i å utrede deres omsorgskompetanse?»

220 døde av overdoser i 2016 – 220 ulike skjebner det snakkes altfor lite om.

Hvor mange kommuner tar ansvar for å gi sørgende familie og venner et sted å samles når tragedien rammer? Hvor mange blomster legges ned til minne om den døde? Hvor mange lys tennes?

Sexkarantene

Nina Kvamsdahl, som er en av mange bidragsytere i pasientundervisningen vår, tar i denne bloggen for seg et tema hun mener det er for lite fokus på i rusbehandling, sex og samliv etter behandling.

Nyfødt og avkledd

Jeg er både fersk foreleser i prosjektet «Et bedre liv» og nyfødt i det rusfrie livet jeg underviser om. I undervisningen bruker jeg egne såre opplevelser og erfaringer som eksempel for å kunne skape håp. Dette gjør undervisningen både ekte, urovekkende, og meningsfull. Ved å utlevere meg slik gjør jeg meg samtidig sårbar og risikerer mye. Det er derfor betimelig å stille spørsmålet; «Er det verdt det?»

Samarbeid skaper muligheter

Stadig flere pårørende tar aktive valg og søker hjelp, og tilbudet til pårørende har blitt sterkere. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det er noen vi har lett for å glemme, og en bekymring for at disse ikke søker hjelp selv - pårørende til rusavhengige med minoritetsetnisk bakgrunn.

Med hjertet først

At noen tok mine behov som barn på alvor er en handling jeg aldri glemmer. Jeg blir også stadig påminnet gjennom BARsnakk-chatten hva hjelpere som tør ta barn på alvor kan bety. For barn kan det innebære at det endelig er lov å snakke litt om det som kan være så vondt.

Den ene kan bety alt!

Gjenklang er et ord jeg liker. For meg betyr «gjenklang» at jeg leser eller hører noe som vekker noe i meg, det kan handle om et minne som aktiveres og starter noen refleksjoner. Siden jobben min i prosjektet «Et bedre liv» medfører mye kontakt med dagens og gårsdagens pasienter i rusbehandling, og jeg har en egenerfaring med rus, opplever jeg ofte gjenklang.